Menneskelig påvirkning i naturen med positive konsekvenser for artsmangfoldet.
Styvingstrær eller Lauvingstrær er hardt beskårne trær og var tidligere en helt avgjørende del av jordbruksdriften i norske fjell-,dal- og fjordbygder. Her på østlandet er det ikke så vanlig å finne trær som er høsta til dyremat.
Alle lauvtrær kan styves, men selje, ask og alm går for å være spesielt bra på grunn av løvets høye næringsverdi, og de tåler den harde belastningen som lauving påfører trærne. Styvede trær kan bli langt eldre enn frittvoksende, som er mer utsatt for snøbrekk og rotvelt, selv om stammene ofte blir hule.
Hule trær er levested for en rekke sjeldne og truede organismer.
På Ryghsetra har vi 4 gamle styvingstrær av alm som høstes hvert 5.-6. år. Vi har også flere yngre trær av ask og selje som er høstet en eller to ganger.
Lauvet blir pakket i bunter og tørket en dag eller to ute før det henges opp til videre tørking på låven. Da vi ikke har dyr på Ryghsetra, kjører vi hele avlingen til noen mohair- geiter som har vært veldig fornøyd med ekstramaten.
Flere kunstnere har latt seg inspirere av de vakre styvingstrærne. Mest kjent er Nikolay Astrup med «Vårnatt og seljekall»(1917).
